Tilbake til Matarena

Matsvinn

Innen 2030 skal matsvinnet i Norge reduseres med 50 prosent!

  • Med matsvinn menes den spiselige delen av maten.
  • I Bransjeavtalen defineres matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».
  • Målet omfatter alle ledd i matkjeden.
  • Aktører i alle deler av matkjeden må kartlegge eget matsvinn, søke samarbeid mellom hverandre og innføre tiltak som bidrar til å redusere matsvinnet.
  • Myndighetene har ansvaret for å bidra til at forbrukere kaster mindre mat.
  • Matsvinnet utgjorde totalt for alle sektorer i 2022
    · 155 200 tonn
    · Et økonomisk tap på ca. 6,9 milliarder kroner

DET GÅR RIKTIG VEI NÅR VI JOBBER SAMMEN I HELE VERDIKJEDEN!

Gledelig melding er at matsvinnet fortsatt er på vei ned i mat- og serveringsbransjen og at matindustrien som tidligere har ligget lengre bak delmålet på 30 % innen 2025 under bransjeavtalen, nå også viser en betydelig reduksjon. Vi ser mange gode eksempler på hardt arbeid, mer bevissthet og samarbeid i verdikjeden som viser seg å gi gode resultater.

Siste rapporter viser at matsvinnet i mat- og serveringsbransjen er redusert med 25 prosent fra 2015 til 2022.

Dette er en bedring på ni prosent sammenlignet med 2015-2021 og betyr at bransjen er på god vei til å nå neste delmål i bransjeavtalen om 30 prosent reduksjon innen utløpet av 2025. Mer info her

Kilde: Norsus rapport for Matvett.

I kategoriene under kan du se status, årsak, tiltak og relevante rapporter mm. relatert til matsvinn.

  • Status matsvinn i landbruket:

    • Hovedfunnene viser lav andel matsvinn regnet i prosent av produserte mengder i jordbrukssektoren.
    • Totalt utgjorde det kartlagte matsvinnet 46 751 tonn i 2021. Dette tilsvarte 1,9 prosent av produserte mengder innen jordbrukssektoren i 2021.
    • De ulike produksjonssektorene – kjøtt, melk, egg, korn og grøntprodukter (bær, frukt, grønnsaker og poteter) – varierer i størrelse.
    • Innenfor kjøtt er det mange produksjoner (kjøttslag) av ulik størrelse, og hvor mye matsvinnet utgjør av produserte mengder varierer en del mellom kjøttslagene.
    • Andre store produksjoner (som storfe, kylling og gris) har lave matsvinnandeler.
    • Samlet er kjøttsektorens matsvinnandel derfor lavt.
    • Matsvinnet for korn er relativt høyt sett mot andre jordbrukssektorer.
    • Matsvinnmengdene og andelene varierende fra år til år avhengig av vekstsesongene.
    • For grøntprodukter samlet er matsvinnandelen relativt høy, men det er store variasjoner mellom ulike typer produkter.
    • Poteter utgjør en stor del av det totale kvantumet av grøntprodukter, og derfor vil matsvinnet for dette produktet påvirke sterkest totalresultatene for matsvinnet.
      Kilde: Landbruksdirektoratet. Rapport nr. 12/2023 7.2.2023

    Noen årsaker til matsvinn:

    • Kort oppsummert er det flere typer årsaker til hvorfor matsvinn oppstår, og hva som kan forbedres, i jordbrukssektoren.
    • Ugunstig vær påvirker vekstsesongen til ulike planter. Både produsert mengde og kvalitet kan variere mye fra år til år.
    • Biologiske faktorer fører til variasjoner hos planter og dyr, og sykdom kan oppstå. Disse mer «eksterne» forholdene skaper uforutsigbarhet, men det skjer  stadig forskning og innovasjon på ulike nivåer for å håndtere ulike utfordringer og øke ytelsene.
    • Andre årsaker til matsvinn kan være mer direkte knyttet til hvordan produktene blir produsert og håndtert fra de høstes/slaktes, både på gården, i mottaksanleggene o.l., og i transporten mellom ulike ledd. Uhell og skader oppstår, og det er generelt for alle produksjonene fokus på gode rutiner og håndtering for å minimere dette.
    • Videre er det avgjørende hvor lenge råvarene blir lagret/oppbevart før de når forbruker, og om de har riktig temperatur og emballasje m.m. På disse områdene skjer det også stadig forbedringer.
    • Kvalitetsstandarder som settes for råvarene påvirker også hvor mye som sorteres ut av matkjeden. Utsorterte mengder regnes som matsvinn i primærleddet. Dette kan ofte være sammensatt av hva ulike ledd i matkjeden og ikke minst forbrukerne forventer av egenskaper/utseende hos varen.
      Kilde: Landbruksdirektoratet

    Her er noen tiltak lokalmatprodusenter kan implementere for å minimere matsvinn:

    Optimalisering av produksjonsprosesser:
    – Redusere overproduksjon ved å justere produksjonsvolumet i tråd med etterspørselen.
    – Implementere bedre lagerstyringssystemer for å unngå overlagring og forringelse.
    – Bruke teknologi for å overvåke produksjonslinjer og identifisere eventuelle avvik som kan føre til svinn.

    Kvalitetskontroll:
    – Implementere strengere kvalitetskontrollprosedyrer for å sikre at produktene oppfyller standarder og er av høy kvalitet, noe som reduserer avfall på grunn av kasserte produkter.

    Optimalisert emballasje:
    – Bruke miljøvennlig og resirkulerbar emballasje som bidrar til å forlenge holdbarheten til kjøttprodukter og reduserer tap på grunn av forringelse.

    Produksjon i samsvar med etterspørsel:
    – Det er også viktig at produserte mengder samsvarer med etterspørselen, gjennom planlegging og avtaler i forkant, for å unngå matsvinn grunnet manglede salgsmuligheter osv. Dette er noen eksempler som kan påvirke matsvinnet i stor grad for en del produkter.
    – Det er viktig med godt samarbeid gjennom matkjeden for å finne gode og funksjonelle løsninger der mest mulig av produserte råvarer når, og ikke minst spises, av forbrukerne.

    Bruk og salg av hele dyret:
    – Fremme praksisen med å selge hele dyr i stedet for bare utvalgte deler, slik at mindre blir kastet.

    Donasjon av overskuddsmat:
    Samarbeide med lokale veldedige organisasjoner eller matsentraler for å donere overskuddskjøttprodukter som ikke kan selges, men fortsatt er trygge og næringsrike.

    Innovativ produksjonsteknologi:
    – Utforske nye produksjonsteknologier som tillater bedre utnyttelse av råvarer og reduserer svinn.

    Utdanning og opplæring:
    – Gi opplæring og bevissthet til ansatte om viktigheten av å minimere matsvinn og hvordan det kan oppnås i deres spesifikke roller.

    Bruk av rester og biprodukter:
    – Utforske muligheter for å bruke rester og biprodukter til å lage andre produkter.
    – Sjekk om det er andre produksjoner som kan ha nytte av ditt restavfall.

    Tiltak for å forlenge holdbarhet:
    – Implementere metoder som vakuumforsegling eller frysetørking for å forlenge holdbarheten til for eks. kjøttprodukter.

    Dataanalyse:
    – Bruke dataanalyseverktøy for å overvåke svinn og identifisere mønstre og områder der tiltak kan iverksettes for å redusere det.
    Disse tiltakene kan hjelpe lokalmatprodusenter med å minimere matsvinn, redusere kostnader og fremme bærekraftige praksiser i bransjen.

    Link til aktuelle rapporter:

    • Sjømatindustrien omfatter fisk, skalldyr og andre marine arter, men er i denne kartleggingen representert ved bedrifter innenfor sektorene laks, hvitfisk og pelagisk fisk og deres respektive bearbeiding.
    • Det er beregnet at total mengde matsvinn i sjømatindustrien utgjorde rundt 14 500 tonn i 2018 og 12 400 tonn i 2020.
    • Dette vil tilsi at mengden matsvinn i sjømatindustrien har blitt redusert med ca. 2 100 tonn, eller 14 prosent i perioden 2018 til 2020.
    • Dette tilsvarer en reduksjon på 15 prosent, målt i kilo matsvinn per innbygger. Målt i kilo per innbygger er matsvinnet i sjømatnæringen redusert fra 2,7 kilo i 2028 til 2,3 kilo i 2020.
    • Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatindustrien er gjort av SINTEF Ocean i tett samarbeid med bedrifter i et pilotprosjekt gjennomført i perioden 2017–2020.
      Kilde: Hovedrapport-2020-bransjeavtalen-om-reduksjon-av-matsvinn

     

    NYTTBAR DEL AV FISK

    • Hele fisken anses ikke som mat i Norge.
    • Mye av det som er karakterisert som restråstoff selges som mat i andre deler av verden, som for eksempel hoder, svømmeblære og rygger.
    • Dette omsettes ikke som mat i Norge, og går derfor ikke inn i matsvinnsdefinisjonen.

    NOEN ÅRSAKER TIL MATSVINN

    • Fisk som faller ned på gulvet («gulvfisk») og går ut av matverdikjeden
    • Produkter som ikke tilfredsstiller krav
    • Feil på emballasje
    • Kvalitet (melaninflekker/rødflekk avskjær)
    • Opphoping av fisk i filetmaskin

    RELEVANTE TILTAK MOT MATSVINN

    • Bygge om produksjonslinje for å redusere gulvfisk
    • Bygge om filetlinje for å redusere svinn og oppgradere produkt
    • Ny teknologi som bidrar til å forlenge holdbarhet
    • Arbeid med å forbedre forpakning
    • Innfrysing/konservering av produkter med kort holdbarhet
    • Det er ikke bærekraftig å kaste mat. Likevel kastes en tredel av den maten som blir produsert globalt.
    • Dette er nok til å brødfø verdens sultende befolkning fire ganger.
    • I Norge kaster vi minimum 400 000 tonn mat. Dette tilsvarer mat for over 22 milliarder kroner og klimagassutslipp på 1 million tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende en fjerdedel av personbiltrafikken vår.

      «Da er det fint å vite at vi i Norge har satt et mål om å halvere matsvinnet innen 2030, med en egen matsvinnavtale mellom hele matbransjen og myndighetene.»


      Kilde: matvett.no

    Dette er typiske årsaker til matsvinn på restauranter:

    • Manglende oversikt eller rullering av råvarene på lageret
    • Utfordrende å forutse hvor mange gjester som skal spise
    • For mange retter/valgmuligheter på menyen eller i buffeten
    • For store porsjonsstørrelser
    • Maten må kastes fordi den blir liggende for lenge i buffet eller disk
    • Gjester som forsyner seg med for mye mat eller mat de ikke liker
    • Ingen mulighet til å selge overskuddsmat via f.eks. Too Good To Go eller gi bort til ideelle organisasjoner/matsentraler
      Kilde: matvett.no

    Her finner du noen anbefalte tiltak for restaurantbransjen som vil ha effekt både for lønnsomhet og på klima- og miljø for den enkelte virksomhet og for bransjen samlet.

    • Kompetanseheving ansatte:
      Dedikerte ressurser i ledelse og blant ansatte til å forebygge og redusere matsvinn er viktig. Restaurantene oppfordres til å integrere arbeidet med matsvinn i kvalitets- og forbedringsarbeid, og bevisstgjøring av ansatte.
    • Det som er viktig her er at bedriftene sammen med de ansatte setter seg klare mål slik at man kan se resultatene.
    • Hva du skal måle og hva skal du bruke målingene til?
      For, det er jo ikke målingen som er selve målet, det er å redusere matsvinnet og skaffe økonomisk overskudd i restauranten og jobbe mer bærekraftig.
    • Sammen med de ansatte lage en plan på hvordan man kan oppnå målene som er satt/ skape eierskap til prosjektet
    • Innføre måling av matsvinn og kartlegging av årsaker internt
    • Heve kompetanse og læring ved å ha fagdager på arbeidsplassen/avdelingen
    • Tett samarbeid mellom restauranten og produsentene som leverer
    • Bedre utnyttelse og riktig oppbevaring av råvaren er et av de viktigste tiltakene.
    • Bruk av rester til intern bruk
    • Bedre prognoser for innkjøp
    •  Tilpasse «dagens» for å utnytte råvarer som snart går ut på dato
    • Bruk av buffetrester i tilberedning av nye retter
    • Avtale med byggeier på sortering og svinnreduksjon
    • Vurdere muligheten for samarbeid om svinnreduksjon og avfallshåndtering med eier av bygget, der virksomheten ikke selv er eier.
    • Redistribusjon
      Restauranten oppfordres til å vurdere samarbeid med alternative salgskanaler/aktører som kan håndtere overskuddsmaten, og som bidrar til redistribusjon av matvarer for å sikre høyest mulig ressursanvendelse:

      1. Ta i bruk apper for salg av overskuddsmaten
      2. Innføre «doggie bag» for å redusere svinn fra tallerken
      3. Inngå avtale med Matsentralen og andre aktuelle aktører ved større partier av overskuddsmat
      4. Anbefalte tiltak fra EU

    Matvett har lansert en rekke matvett kurs for serveringsbransjen.
    Her kan du laste ned og se 4 korte matsvinn webinarer i regi av Matvett:

    Matvett – 4 webinarer

    Sjekk også Matvett sitt introkurs her: Kom i gang med matsvinn tiltak – Matvett

    Matarena vil inngå en avtale med Matvett for å få tilgang til alt matsvinn materiell som er aktuelt for dere medlemmer.

     

     

Lover og Regler

  • Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal sikre at Norge halverer matsvinnet innen 2030!

    • Bransjeavtalen er en frivillig avtale der myndighetene og private aktører har forpliktet seg til å redusere matsvinnet i alle ledd i matkjeden.
    • Bransjeavtalen ble inngått i 2017 mellom fem departementer og tolv organisasjoner fra hele matbransjen. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet under avtalen.
    • Gjennom avtalen har partene forpliktet seg til å samarbeide om «å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden».
    • Et viktig premiss for arbeidet, er at matsvinnet skal kuttes samlet. Det er med på å forhindre at matsvinn forskyves fra et ledd til et annet i matkjeden.Les mer her: Bransjeavtale

  • Klimanøytralt innen 2050

    EU Green Deal er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
    Ambisjonene er et klimanøytralt EU innen 2050 med:

    • Mindre forurensning
    • Bedre beskyttelse av helse og miljø
    • Økt livskvalitet
    • Sunne økosystemer
    • Bevaring av biologisk mangfold
    • Ren og sikker mat og energi

    Den grønne omstillingen skal gi europeisk næringsliv og industri et konkurransemessig fortrinn, og det skal skapes nye, grønne arbeidsplasser.

    EU har som mål at forbruket av ressurser skal holdes innenfor planetens tåleevne. Overgangen til en sirkulær økonomi er en viktig forutsetning for å klare dette. Forskning og innovasjon er viktige drivere i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

    Norge støtter visjonene i Europas grønne giv og skal bidra inn og være en partner i dette arbeidet. Se mer informasjon her

    Kilde: Miljødirektoratet

  • Strategien har som mål å gjøre matproduksjon og matforbruk mer bærekraftig. Strategien
    fokuserer på hele matverdikjeden, fra produksjon til konsum, og inkluderer tiltak for å redusere matsvinn. Målet er å redusere matavfall med 50% innen 2030, både på produksjons og forbruksstadiet.

    Reduksjon av matsvinn

    Farm to fork strategien har som mål å redusere matsvinn med 50% innen 2030. Dette skal oppnås gjennom bedre produksjons- og forbrukerpraksis, som for eksempel optimalisering av produksjonsmetoder, bedre håndtering av overskuddsmat og bevisstgjøring av forbrukerne om riktig matoppbevaring og porsjonsstørrelser.

    Bærekraftig bruk av plantevernmidler

    Strategien tar sikte på å redusere bruken av plantevernmidler og risikoen forbundet med dem. Målet er å fremme økologiske og integrerte produksjonssystemer, styrke overvåkingen av plantevernmidler og fremme forskning og innovasjon for å finne alternative metoder for skadedyrbekjempelse.

    Økt økologisk produksjon

    Farm to Fork-strategien søker å øke andelen økologisk produksjon i EU. Målet er å oppnå 25% av den totale jordbruksarealet som økologisk innen 2030. Dette skal oppnås gjennom incentiver, støtteordninger og
    informasjonskampanjer for å stimulere til overgangen til økologisk produksjon.

    Bedre dyrevelferd

    Strategien har som mål å forbedre dyrevelferden i EU. Dette inkluderer innføring av strengere regler for transport og hold av dyr, fremme av plantebasert fôr og reduksjon av bruk av forebyggende antibiotika i dyrehold.

    Bærekraftig sjømatproduksjon

    Farm to Fork-strategien legger også vekt på bærekraftig sjømatproduksjon. Dette innebærer tiltak for å bekjempe overfiske, redusere miljøpåvirkningen av oppdrettsnæringen, fremme bærekraftige fiskerimetoder og bedre merking og sporbarhet av sjømatprodukter.

INSPIRASJON

Sjekk inspirerende, bærekraftige initiativer og personer som leder an på veien mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid!