Styrke lokalsamfunn
Et bærekraftig matsystem oppfyller klimamål samtidig som det sikrer næringsrik mat og god folkehelse. Det bevarer et sunt naturmiljø og biomangfold, styrker jord- og dyrehelse samt bidrar til sysselsetting, et godt arbeidsmiljø og lokal verdiskaping
I denne delen får du informasjon om:
- 10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon
- Hvordan du kan skape et godt arbeidsmiljø
- Rekruttering av lærlinger
- Sertifiseringsordninger
- Klimaregnskap
- Annen relevant informasjon som vil kunne bidra til et mer bærekraftig matsystem og et strategisk, helhetlig bærekraftsarbeid i din bedrift
10 prinsipper for bærekraftig matproduksjon:
v/ Rethink Food
Arbeidsmiljø og arbeidsglede
Det lønner seg å investere i arbeidsmiljøet
I gode arbeidsmiljø øker produktiviteten, trivselen og motivasjonen for arbeidet. Sykefraværet går også ned.
- Arbeidsmiljøet:
- Er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet
- Er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og krever derfor ulike tilnærminger
- Påvirker arbeidstakernes helse, jobb engasjement og virksomhetens resultater og produktivitet
- Alle kan bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Det gjelder både ansatte og ledere.
- Godt samspill på arbeidsplassen er viktig for arbeidsmiljøet, og produktivitet, trivsel og motivasjon henger også sammen med et godt arbeidsmiljø
- 8 tips til arbeidsmiljø-arbeidet
Alle vinner på å ha et godt arbeidsmiljø!
«En bra dag på jobb» er et gratis og inkluderende verktøy utviklet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
- Verktøyet er basert på forskning og tilpasset ulike bransjer slik at dere enkelt kan komme i gang med arbeidet
- Det belyser de faktorene som forskning viser har betydning for arbeidsmiljøet i ulike bransjer
- Verktøyet skal hjelpe ansatte i virksomheter til å samarbeide om å skape et godt arbeidsmiljø som bidrar til redusert sykefravær og hindrer frafall
Landbruket:
«En bra dag på jobb» skal hjelpe dere som jobber innen landbruket med å oppnå bedre arbeidsflyt, økt motivasjon og redusert sykefravær.
Bruk verktøyet til å skape et bedre arbeidsmiljø: enbradagpajobb.no/bransje/landbruk
Overnatting og servering:
‘En bra dag på jobb’ skal hjelpe dere som jobber i overnatting- og serveringsbransjen til å få bedre arbeidsflyt, mer motivasjon og mindre sykefravær. Omtrent 97 000 personer jobber innen overnatting og servering. Flest jobber som servitør, kokk eller kjøkkenassistent.
Bruk verktøyet til å skape et bedre arbeidsmiljø: enbradagpajobb.no/bransje/overnatting-og-servering
Om STAMI
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er et forskningsinstitutt som skaper kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for helse og jobbengasjement. Instituttet undersøker hvilke forhold på arbeidsplassen som kan gi helseutfordringer, arbeidsrelatert sykefravær og uførhet blant arbeidstakere.
Sjekk også nyttig info her: arbeidsmiljoportalen.no
Rekruttering av lærlinger
Hvordan bli lærlingbedrift?
Det er fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter. Ofte benytter de prøvenemden i faget til å gjøre en vurdering om de er i tvil om produksjon/aktivitet i bedriften er omfattende nok til å dekke læreplanen i faget.
Hva kreves for å bli lærebedrift?
Man må ha en produksjon eller aktivitet i bedriften som passer med læreplanmålene i faget. I tillegg må det være en i bedriften som har kompetanse i faget og kan være faglig leder. En faglig leder må ha fagbrev eller lang og allsidig praksis i faget (vanligvis 6 år).
Hvordan finne en lærling?
• I noen fylker vil du ved å være godkjent lærebedrift hvert år få tilbud om lærlinger fra fylkeskommunen, eller fra opplæringskontorene.
• I noen fylker får elevene en liste over godkjente lærebedrifter, og oppfordres til selv å kontakte bedriftene for å be om læreplass.
• Du kan annonsere at du ønsker å ta inn lærlinger.
Sjekk utdypende info her:
• NHO lærlingbedrift
• Lærlinglønn-arbeidstid-læreplaner mm
Foto: Smak deg frem Kilde: NHO
sertifisering og klimakalkulator
Sertifiseringsordninger
Sertifiseringsordningene gir en anerkjennelse av organisasjoners innsats for å drive bærekraftig og miljøvennlig. Dette innebærer at bedriftene følger standarder for hvordan de bygger opp og styrer sitt miljøansvar.
Miljøfyrtårn er en norsk miljøsertifiseringsordning, som ikke stiller fullt så omfattende krav som den internasjonale standarden ISO 14001 og den europeiske standarden EMAS. Bedrifter som er sertifisert etter én av disse ordningene skal ha et velfungerende og godt dokumentert miljøstyringssystem.
Ved å velge en av disse sertifiseringene, viser bedrifter sin forpliktelse til å ta ansvar for miljøet og bidra til en mer bærekraftig fremtid.
8 gode grunner til å miljøsertifisere seg:
1. Oppnå positiv miljøeffekt
2. Oppnå konkurransefortrinn
3. Styrk merkevaren
4. Kutt kostnader
5. Sett mål og skap resultater
6. Senk sykefraværet
7. Få kvalitetsstempel
8. Bygg omdømme og lederskap
Miljøfyrtårn sertifisering
Matarena ble nylig miljøfyrtårn sertifisert, og vi kan anbefale denne prosessen som vil gi deg et godt verktøy til å kunne jobbe strategisk, helhetlig og strukturert med bærekraftsarbeidet.
- Miljøfyrtårn tilbyr et konkret sertifiseringsverktøy og et effektivt miljøledelsessystem – som skal hjelpe virksomheter med å redusere miljøbelastningen, stimulere til grønn omstilling og øke konkurransekraften.
- Klimaregnskap er et nyttig verktøy for å identifisere hvilke aktiviteter hos virksomheten som medfører størst utslipp av klimagasser, og til å vurdere tiltak for å redusere klimagassutslippene.
- Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter får automatisk et oppdatert klimaregnskap hvert år basert på sine innrapporterte tall i styringsverktøyet. Sammen med innsikt fra resultatene og statistikken, har virksomheter et svært godt grunnlag for å kunne styre virksomheten mot kontinuerlig forbedring.
- For at en virksomhet skal kunne sertifiseres som Miljøfyrtårn må det være kriterier som dekker aktivitetene som virksomheten driver med.
Miljøfyrtårn har ikke kriterier for skogbruk, jordbruk og akvakultur (primærproduksjon), så virksomheter som driver med dette kan dessverre ikke sertifiseres. - Kriterier for næringsmiddelproduksjon – kan Miljøfyrtårn sertifiseres:
«Virksomheter som foredler og bearbeider matvarer, drikkevarer og fôr for husdyr.
Disse omfatter ikke primærnæringer som jordbruk, fiskeri eller akvakultur.
Relevante næringskoder er 10 – Produksjon av næring- og nytelsesmidler og 11 – Produksjon av drikkevarer.»NB! Er videreforedlingen registrert på et annet organisasjonsnummer og produksjonen kan skilles fra primærproduksjonen, kan videreforedlingen sertifiseres på næringsmiddelkriteriene.
ISO 14001
ISO 14001 er den internasjonale standarden for miljøledelse.
- ISO 14001 er utformet for å kunne implementeres i enhver organisasjon, uavhengig av størrelse, virksomhetstype, eierform eller antall lokaliteter en opererer på.
- Standarden bidrar med systemer for å redusere organisasjonens negative effekt på miljøet.
Dette omfatter energiforbruk, håndtering av avfall, etterlevelse av miljøkrav og reguleringer, leverandørkrav og ressursplanlegging. - Den er med andre ord relevant for enhver offentlig, privat eller ideell organisasjon som ønsker å redusere utslipp og energiforbruk, eller på andre måter ønsker å opptre mer miljøvennlig.
Emas
- EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) baserer seg på ISO 14001-standarden, og representerer samtidig en redegjørelse for en organisasjons ISO 14001-arbeid
- Emas kan benyttes av alle og er åpent for alle typer organisasjoner, som for eksempel produksjonsindustri og servicebedrifter.
- Emas gir mer enn ISO 14001, og er et mer ambisiøst miljøstyringssystem enn ISO 14001 på følgende områder:
– Kommunikasjon. EMAS krever at organisasjonen årlig publiserer en miljøutredning som gjennomgås av en uavhengig tredjepart.
– Strengere krav til etterlevelse av lover og krav for å sikre at organisasjonen tar sitt miljøansvar på alvor.
– Oppfølging av miljøytelsen ved hjelp av indikatorer (målemetoder, data).
Klimakalkulator for landbruket
Klimakalkulatoren er et gratis digitalt verktøy som er spesielt utviklet for landbruksnæringa og den norske bonden. Den gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon som finnes på gårdsnivå.
Klimakalkulatoren gir informasjon om utslippene per produksjon for gården sett opp mot sammenligningsgrupper. Ved hjelp av kalkulatoren og rådgivning er det mulig å avdekke tiltak som kan redusere gårdens klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord. Ofte vil tiltakene også være smarte og økonomisk lønnsomme for bonden.
Se mer informasjon og logg deg inn her: klimasmartlandbruk.no/klimakalkulatoren/
Miljøfyrtårn – klimaregnskap
Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter får automatisk et oppdatert klimaregnskap hvert år basert på sine innrapporterte tall i styringsverktøyet. Sammen med innsikt fra resultatene og statistikken, har virksomheter et svært godt grunnlag for å kunne styre virksomheten mot kontinuerlig forbedring.
Se info her: miljofyrtarn.no/om-styringsverktoy/klimaregnskap/
Rethink Food har identifisert 15 megatrender som de mener vil påvirke matsystemet i 2035. Noen trender er store og ustoppelige som godstog på full maskin. Andre er konsekvenser av at større endringer vil skje. Alle trendene påvirker hverandre i større eller mindre grad. Les hele rapporten her: rethink-minirapport-090623
Det store matskiftet
Bli med på det store matskiftet – 10 gode prinsipper
Matskiftet er en praktisk veileder med ti prinsipper for hvordan virksomheter kan bidra til et mer bærekraftig matsystem. Gjennom bevisste valg kan vi alle bidra til redusert matsvinn, økt ressursutnyttelse og mer sirkulære løsninger.
Kilde: Matskiftet.no – skiftnorge.no
1. Følg de nasjonale kostrådene
Støtt opp under de norske kostrådene om et variert og balansert kosthold med mye grønnsaker, frukter og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrens mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Følg kostrådene gjennom aktivitetene i egen virksomhet, enten det gjelder innkjøp, produktutvikling eller de produktene som fremmes ved salg og markedsføring. Ved tallerkenservering bør det være halvparten grønt på tallerkenen.
2. REDUSER EGET MATSVINN MED MINST 50 PROSENT INNEN 2030
Sett konkrete mål om å redusere matsvinnet i egen verdikjede. Gjerne raskere enn i bransjeavtalen, og med minimum halvparten av kuttet før 2025 (med 2015 som basisår). Da matsvinnet ofte er større utenfor egen verdikjede, bidra også med tiltak som kutter matsvinnet i hele verdikjeden, enten det er blant leverandører, kunder eller forbruker.
3. BIDRA TIL Å BEVARE NATUREN
Kjøp mat fra driftsformer som bevarer naturens økosystemer og det biologiske mangfoldet. Det betyr matproduksjon med optimal bruk av ressurser som fôr, gjødsel og vann. Et landbruk som på en bærekraftig måte tar i bruk gress- og utmarksressursene bidrar til å opprettholde balansen i økosystemene. Beiting kan binde karbon i jorda, gi økt biologisk mangfold, bedre jordhelse og sørge for at vi ivaretar kulturlandskapet.
4. Gjør bevisste valg av kjøtt
Vær bevisst på hvordan kjøttet er produsert. Bruk av norsk gress og fôr til dyra bidrar til at vi utnytter våre egne ressurser og dermed legger mindre beslag på andre lands arealer. Velg kjøtt som er produsert med god dyrevelferd.
5. GJØR BEVISSTE VALG AV SJØMAT
Vær bevisst på hvordan fisken er oppdrettet og at fiskebestandene er forvaltet og høstet på en bærekraftig måte. Prioriter sjømat med uavhengige og offisielle merkeordninger. 93 prosent av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet.
6. VELG NORSK I SESONG
Velg og støtt norske sesongprodukter gjennom kjøp, informasjonsformidling og tilgjengelighet slik at kunder, egne ansatte og forbrukere gjør seg kjent med de norske råvarene som er i sesong.
7. BIDRA TIL SIRKULÆRE LØSNINGER
Bidra til å gjøre verdikjeden for mat mer sirkulær. Benytt matavfall og restråstoff til produksjon av nye råvarer til mat, dyrefôr, biodrivstoff og gjødsel. Sørg for at biologiske materialer som mat skilles fra tekniske materialer som plast ved å kildesortere. Reduser plastbruken og benytt resirkulert materiale. Sørg for at all ny plast er 100 prosent materialgjenvinnbar og består av minst 30 prosent resirkulert plastmateriale innen 2025.
8. BIDRA TIL SOSIAL OG ØKONOMISK BÆREKRAFT
Gjør aktsomhetsvurderinger som sikrer at menneske- og arbeidstakerrettigheter ivaretas. Velg produkter som bidrar til levende lokalsamfunn, og som gir økonomisk og sosial bærekraft for dem som produserer maten.
9. BRUK UAVHENGIGE OG OFFISIELLE MERKEORDNINGER
Bruk uavhengige og offisielle merkeordninger som gjør det lettere for både folk og andre virksomheter å ta riktige valg.
10. TENK HELHETLIG OG SAMARBEID
Ta ansvar for det miljømessige og sosiale fotavtrykket i hele verdikjeden. Samarbeid mellom flere aktører gir synergier. Sammen med andre kan vi utrette mer enn hver for oss. Sammen kan vi bidra til å optimalisere matsystemet og legge mindre beslag på ressurser og arealer.
Inspirasjon
Sjekk inspirerende, bærekraftige initiativer og personer som leder an på veien mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid!
